Skriftsystem
Det norrøne alfabetet
Det bevarte norrøne materialet er skrevet i to systemer. Runeinnskrifter bruker eldre futhark og det senere yngre futhark med 16 runer, mens middelalderhåndskriftene som bevarer mesteparten av litteraturen, bruker det latinske alfabetet med tilleggsbokstaver som þ, ð, æ og ǫ. Denne oversikten viser de normaliserte latinske bokstavene som moderne utgaver og det norrøne tastaturet bruker.
Thorn
th · voiceless th as in thin
Eth
d · voiced th as in father
Ash
æ · vowel between a and e
O med ogonek
ǫ · rounded a, later written ö
O med skråstrek
ø · rounded front vowel
OE-ligatur
œ · long rounded front vowel
E med ogonek
ę · nasal e in early manuscripts
A med akutt
á · long a
E med akutt
é · long e
I med akutt
í · long i
O med akutt
ó · long o
U med akutt
ú · long u
Y med akutt
ý · long y
Tallord
Norrøne tall
Sammenlign normaliserte romertall med representative vestnorrøne grunntall. Tallord varierer etter kjønn, kasus, dialekt, håndskrift og moderne utgave.
Slik fungerer det
Slik fungerer norrøn grammatikk
Norrønt markerte ordets rolle med bøyningsendelser, så substantiv, adjektiv, pronomen og artikler endret form langt mer enn sine moderne engelske motstykker. Den bestemte artikkelen ble vanligvis føyd til slutten av substantivet i stedet for å stå som et eget ord.
Fire hovedkasus
Substantiv, adjektiv og pronomen endrer endelser i nominativ, akkusativ, genitiv og dativ, så det samme ordet kan se ulikt ut etter hvilken rolle det har.
Grammatisk kjønn
Hvert substantiv tilhører en maskulin, feminin eller nøytral klasse, og artikler, adjektiver og pronomen samsvarer med det i kjønn, tall og kasus.
Sterke og svake verb
Sterke verb danner preteritum ved å endre stammevokalen, mens svake verb legger til en dental endelse som -aði eller -di.
Utforsk en kort frase
Velg et ord fra en tradisjonell norrøn hilsen for å se formen og rollen.
ver · vær
Imperativ i andre person entall av vera, som betyr "å være".
“ Ver þú heill ” — Ha det bra.
Utvikling
Fra vikingtiden til de moderne skandinaviske språkene
Følg norrønt fra runetiden gjennom den middelalderske håndskrifttradisjonen og til endringene som delte det i dagens nordgermanske språk.
ca. 793–1100 e.Kr.
Vikingtiden
Norrønt spredte seg med skandinavisk bosetning over Nord-Atlanteren og videre. De fleste bevarte vitnesbyrd fra denne perioden er korte og runeskrevne, og regionale forskjeller fantes allerede.
ca. 1100–1350 e.Kr.
Håndskriftstiden
Etter overgangen til kristendommen skrev skrivere latinske bokstaver på pergament. Eddaene, sagaene og lovtekstene fra Island og Norge bevarer mesteparten av den norrøne litteraturen vi kan lese i dag.
fra ca. 1350 e.Kr.
Overgangen til de moderne språkene
Lydendringer og økende regional oppsplitting skilte vestnorrønt og østnorrønt i de moderne språkene islandsk, norsk, dansk, svensk og færøysk.
Sammenligning
Norrønt og moderne engelsk
Norrønt og gammelengelsk var begge germanske språk, og en rekke hverdagslige engelske ord viser fortsatt et gjenkjennelig felles opphav.
Referanser
Datoer og former er korte studiereferanser. Stavemåten varierer mellom håndskrifter, dialekter og moderne utgaver.